«Det var den raske avgjørelsen som gjorde at det gikk så bra som det gikk». Dette er ordføreren i Flatanger sine ord når han reflekterer over den store lyngbrannen i januar i 2014, og de avgjørelsene som ble tatt av brannsjefen i startfasen av brannen. Beslutningen om å evakuere befolkningen raskt, blir i ettertid betraktet som avgjørende for at mennesker og dyr ikke kom til fysisk skade.

Ragnhild Småsund er i sluttfasen på arbeidet med masteroppgaven sin om brannen i Flatanger, og hvordan beredskapsledelsen i kommunen vurderer håndteringen av krisesituasjonen som brannen utløste. Ragnhild har intervjuet beredskapsledelsen for å få deres vurderinger av hvilke faktorer som er sentrale for at en liten kommune som Flatanger greier å håndtere en krise som dette. I intervjuene ble det pekt på betydningen av lokal kunnskap, organiseringen av brannvesenet og beredskapsarbeidet på mer overordnet nivå for hvordan de taklet krisen.

Studentseminaret den 8. mars samlet en gruppe MA-studenter som jobber under CLIMRES-paraplyen: Magnus Eggum Vestli presenterte sine foreløpige funn fra arbeidet med stormutsatte skogareal. Det samme gjorde Robert Bjørnestøl, men da med tema flomutsatte jordbruksareal. Begge jobber med visualisering av geografiske ulikheter i utsatthet for klimarelaterte skader på arealer. Videre presenterte Mie Thomsen sine funn fra Danmark hvor hun har studert to mindre byer sin sårbarhet overfor flom. Byene er sammenlignbare mht. folketall og topografi, men de har svært ulike tilnærminger til potensielle kriser knyttet til flom og flomberedskap. I tillegg til de som presenterte, jobber Julie Alstad med en undersøkelse av håndteringen av lyngbrannen på Frøya som i likhet med brannen i Flatanger, fant sted i januar 2014, mens Ole-Martin Akselsen bruker data fra en norsk klimaundersøkelse med over tusen respondenter, hvor folk har svart på spørsmål om klimarelaterte naturfarer og deres oppfatninger av hvor utsatt de er for slike hendelser.