Stadig flere av oss mener å ha opplevd direkte konsekvenser av klimaendringer. Likevel bekymrer vi oss mindre for hvordan klimaendringer kan påvirke oss selv.

Over 30 prosent av den norske befolkningen sier de har erfart konsekvenser av klimaendringer i sin kommune. Dette er en markant økning, ifølge ferske tall fra Klimabarometeret 2015, en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført i samarbeid med blant annet NTNU.

Selv om Norge har blitt rammet av flere ekstremvær det siste året, bekymrer færre nordmenn seg for følgene som klimaendringer kan ha for dem selv, deres familier og hjem. Andelen er redusert fra 60 prosent i 2010 til 44 prosent i 2015.

– Vår forskning viser at det er våre egne erfaringer som avgjør hvor truende vi oppfatter klimaendringer. Hva naboen har opplevd betyr lite, sier professor Haakon Lein ved Geografisk institutt ved NTNU.

Folk merker klimaendringer

Dermed er kanskje ikke motsetningene som avdekkes i den ferske klimaundersøkelsen så overraskende.

•31 prosent av befolkningen mener å har sett konsekvenser av klimaendringer i sin kommune, en økning fra 11 prosent i 2013.
•De fleste av disse har merket mer regn, endringer i start og varighet av årstider, høyere temperaturer og mindre snø.
•Stadig flere har erfart ekstremvær og andre spesielle naturhendelser, eller kjenner noen som har gjort det.
•22 prosent sier de har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for skade på egen eiendom fra framtidige naturhendelser – en økning fra 5 prosent i 2013.
•Over 60 prosent tror på mer storm, orkan, flom og ras i Norge fram mot 2050, som følge av klimaendringer. I 2013 mente under en fjerdedel av befolkningen det samme.

Samtidig oppgir altså færre at de bekymrer seg for hvordan klimaendringer kan påvirke dem selv direkte. Dessuten mener bare 7 prosent at deres eget hjemsted er særlig utsatt for storm, flom, skred eller tørke – selv om flere oppgir at de har opplevd denne typen hendelser.

•Les også: Kjølig klima – ren planet

Vi bekymrer oss ikke

– En vanlig forklaring på manglende engasjement i klimasaken har vært at klimaendringer for mange framstår som noe diffust som kommer til å skje langt fram i tid, og at det er noe som primært vil ramme andre. Nå ser vi at mange mener at klimaendringene har kommet nærmere i tid og rom, men samtidig blir folk tilsynelatende mindre bekymret, sier Haakon Lein.

Han viser til flere mulige forklaringer. Noen kan for eksempel mene at klimaendringer, i form av kortere vintre og mindre snø, ikke er så farlig og at de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringer vil komme andre steder. Andre tenker kanskje at velferdsstaten og gode forsikringsordninger uansett vil redde oss om noe skjer.

Lein understreker at det må forskes mer på disse årsakene, men han viser også til en studie av resultatene fra Klimabarometeret 2010. Den viste at det er direkte personlige erfaringer med klimaendringer som primært gjør oss bekymret for konsekvensen av klimaendringer. Forskerne fant ingen holdepunkter for at det å bo i et flomutsatt område i seg selv påvirker hvordan vi forholder oss til klimaendringer. Det er først når vi får vann i vår egen kjeller at holdningene våre endres.

•Les også: Lokal feberkur for kloden

Gjelder ikke bare oss

Gunhild Setten, professor i geografi ved NTNU og leder for et prosjekt som skal undersøke hvordan norske lokalsamfunn takler klimaendringer og ekstremvær, tror ikke at dette er spesielt for oss nordmenn.

– Funnene stemmer med internasjonal forskning. Klimaendringer utfordrer oss emosjonelt, og kanskje har vi derfor behov for å holde en distanse. En amerikansk forsker har skrevet en bok om holdninger til global oppvarming blant befolkningen i den norske småbyen med det fiktive navnet Bygdaby. Boka har tittelen «Living in Denial», «Å leve i fornektelse», og reiser spørsmål ved forholdet mellom faktisk kunnskap om klimaendringer og det at klimaendringer nærmest oppfattes som umulige å fatte. I et annet prosjekt har ledende klimaforskere i Australia blitt intervjuet, og resultatene tyder også her på en form for psykologisk distanse, med et sprik mellom hvilken kunnskap man har som klimaforsker og hvordan man privat håndterer klimautfordringene, sier Setten.

Referanser: TNS Gallups Klimabarometer 2015

Päivi Lujala, Haakon Lein og Jan Ketil Rød (2015). Climate change, natural hazards and risk perception: The role of proximity and personal experience. Local Environment, vol. 20, no. 4, s. 489–509.